Vel! Naturligvis er det dét.

Jeg har ikke facebook på norsk
heller ikke på engelsk
men på det språket jeg later som jeg kan


Jeg har ikke tysk på skolen
heller ikke fransk
men det språket jeg later som jeg kan


Jeg får ikke presentasjonsangst av en matteoppgave
heller ikke av en talerstol foran to hundre mennesker
men av en mail på det språket jeg later som jeg kan


Før var alt så enkelt
før var det så enkelt
det språket jeg later som jeg kan


Jeg snakket med pappa
au-pair og familievenner
det språket jeg later som jeg kan


Jeg hadde brevvenn
og farmor
og det språket jeg later som jeg kan


Jeg så på filmer
leste tegneserier
alt på det språket jeg later som jeg kan


Jeg begynner å tro at jeg faktisk kunne
det språket jeg later som jeg kan.


- Clara (gjest.)

Takk til Clara som sender inn gjesteinnlegg, det er superkos og vi blir glade og i det hele tatt, det tok litt tid før vi la det ut og det må beklages og er bare grunnet latskap og i det hele tatt, men diktet er fint og vi håper både Clara og andre sender inn flere dikt med tiden/i fremtiden.
Og det er hyggelig at Clara sier følgende:
“Denne bloggtingen er sykt kul og får meg til å tenke og tro jeg også kan være dyp.” og selvom hun sier vi ikke trenger å ta det med så blir vi jo blide av det og da blir det jo fort med. God fornøyelse, folk! :)))

(mvh oss i naturligvis,herr osv.)

Hallo.
Alle ordene har forskjellig mening,
dem sa: konflikter blablabla kommer fra ikke-forståelse.
Jeg forsto ikke hva som ble sagt,
det irriterte meg,
så jeg lapsa til noen så hatten gikk i gulvet,
de sa hva hadde dem gjort galt, bare gjort mine hoser grønne for dæ, sa
dem og jeg sa vel jeg kaster hansken.
Hva er galt med hansken, sa dem.
Jeg sa hva er galt med deg,
han ga meg en ørefik
aha, sa jeg, du tar opp hansken,
nei, jeg gir deg en ørefik.
Stikk.
Alle ordene betyr noe, det sier ordbøkene,
de forklarer ordene.
Som å forklare ord med ord, sier jeg.
Som å forklare stokk med stein, sier dem.
Som å forklare bord med bord, sier jeg.
Som å forklare ingenting med noe, sier dem.
Jeg nikker, dette kan jeg forstå,
dagen etter møter jeg ikke opp, vi hadde visst avtalt å møtes
på den fine kaféen nærmere det stedet vi pleide å henge om somrene
selvom det er vinter nå var det altså der de ville møtes, det var snakk
om at en bygård skulle rives eller fraflyttes eller okkuperes, visstnok,
og jeg hadde sagt noen ting jeg ikke forsto,
jeg ditcha, med andre ord, stilte ikke opp, det var ikke meningen,
sinte smser og tre innboksmeldinger på facebook, ekspress-email
og twitter-mentions.
Hvor er du hore,
sa dem,
Jeg sa hæ
de sa hva, har du glemt oss
Alle konflikter,
konflikter
konfliker.
Konflikt.
KongFlinkt.

- herr.

“Ææhh, jæi er en hipster!” det er jeg som later som at jeg er deg som later som at jeg later som at du er meg sånn som jeg ville latet som at jeg var deg eller meg om jeg var deg. Jeg GRIIIINER til med et sånt grinebiteruttrykk og sier det igjen. “UUUUH SE PÅ MEI JEI ER HIPSTER EHEHE” sier jeg mens jeg ikke er den vante meg. Det svir, det er salt, salt salt i alles sår, jeg kan se hun der borte med bandasjen skvetter til, skvapp. Det svir i såret hennes, hun sier “Det svir i såret” “hennes” ironisk distansert sier jeg “hennes” og bruker fingrene som brukne peacetegn og anfører “hennes”. - “såret” “hennes”
Du later som du er meg og sier “uuuuh jeg heter jomikkel og jeg elsker bæsj” mens du later som at du driter meg ut med det og jeg ler med, ironisk distansert. Dine GAMEteorier har ingen innvirkning på meg. AMOG møtes med selvironi, jeg gråter iblant om nettene, jeg slipper ingen innpå, vet du? Jeg sier det når jeg er ute og sjekker på byen: “jeg slipper ingen innpå vet du, ikke sånn her, du er den første jeg betror meg til på år og dag.” År og dag er et uttrykk, jeg bruker ikke anførselstegn. Jeg har lært det på film. “og hvem var dama du beisa i helja? Hvem naila du a?” Hu derre, hu derre derre derre der, nei, jeg naila ingen. Jeg satt på twitter og forsøkte ustanselig å være morsom. “morsom” ironisk “ironisk” sarkastisk “sarkastisk” #kleinhumor hashtagger jeg det kanskje eller kanskje ikke. Iblant legger jeg ut “dikt”, men etter jeg startet å få en del flere følgere jeg setter pris på er jeg dritredd for å miste dem eller være dum. Dette kunne ikke brydd oss mindre, publikum sitter i en sal, flomlyset slår imot meg fra dataskjermen og alle rister på hodet, de prater med én stemme.
“Dette bryr meg inn i rektum.”
“Deg? Er dere ikke sånn 121?”
“Så du skal bare komme her og komme her?”
“Ånei. Jeg var ikke klar over at det var sånn vi lå an. Trodde faktisk at forholdet vårt var på bedringens vei, at vi var -seriøse- nå. Beklager at jeg misforsto, da. Faen heller, du kunne gjort det klart litt tidligere.” omtrent her skjønner vi situasjonen. John og Jaqueline er i ferd med å slå opp, det er en slibrig film på en slaskete tvkanal, vi nærmer oss midtfilmsklimaks etter ti reklamepauser og nyhetsinnslag. Faen at jeg ikke pissa ista, jeg rekker jo ikke pissa nå. Får bare vente til neste reklamepause. Hvor mye er egentlig klokka?
“Hæ? Var du utro?”
“Ja, det var jo ikke som om du brydde deg uansett! Er du klar over hvor vondt det er å føle at man ikke blir sett, hæ? Hva? Hæ? Hva?”
“Det er jo ikke så jæsklig rett frem heller, da, din fitte! Jeg var redd, jeg var livredd, jeg har angst. Jeg går på ti sorter antidepressiva og dessuten en hel mengde med antipanikkmidler, samt har jeg hatt testikkelkreft så lenge jeg kan huske og det hjalp ikke akkurat med de traumene jeg pådro meg da jeg ved misforståelse hadde seksuelt samleie med din mor i mørket da jeg trodde jeg hadde sex med deg!”
latterboks.
Latterboks.
Sceneskift.
Studio.
“jajaja nattlyttere og natttittere, da var det dags, eller kanskje jeg skal si natts for værmeldingen for gud og hvermann.” grusete stemme og en tvvert som ser ut (det er måneskinn).

Vi står i kø. “uuuuuhæhæhæ, hipsterhipsterhipster hehe.”

- herr.

Vi kommuniserer ikke så ofte med hverandre.
Vi er mennesker, alleihoppan sant? Poenget må vel være at vi er folk
og at folk vel er folk.
Vi sitter overfor hverandre på tbanen, vi kjenner ikke hverandre, men vi
ser på hverandre i glassruta, eller på hverandres sko, glimter fjes og tanker; ser ikke
han der litt kjent ut? aktskifte blikk ned.
Ser ikke hun der borte dødsøt ut? blikk ned, aktskifte,
jeg vil flytte inn med henne, hun lager sikkert en sjukt god kaffe
og kysser som på film med sepialyssetting og passende musikk.
Hun får det sikkert til å gå rykk gjennom kroppen min med sine
dansemoves på dansegulvet mellom strobelysene.
Vi kommuniserer ikke.
Jeg ser på henne.
Håper hun ser på meg.
Tør jeg smile?
Tør hun smile?
Er hun egentlig skeptisk?
Denne KONTAKTEN vi helt åpenbart har eller ikke har,
er den bare meg?
Alle pene jentene bor der eller der, der borte sitter guttevennene jeg gjerne
skulle vært en del av, de snakker om filmer jeg har sett, jeg later
som om jeg hører på musikk og tramper takten kanskje småirriterende for han
gamlealkisen som småprater med seg selv/alle åndene i toghuset.
Noen peker og oppfører seg stygt, noen prater så vi ler, jeg og portugiseren
på toget.


-herr.

147, livstid med andre ord,
innsatt fordi den var for kald

nå er teen varm og jeg håper den ikke vil angripe

- gjest.

Koselig med gjesteinnlegg, takk til Aximili =D også smiler vi og ønsker alle godt nyttår i tillegg.

Og så står vi her, verdens ende rett over huet på oss ut mot stjernene og sier gratulerer og godt nytt år og vi kysser og klemmer og snurrer rundt på lyspinner som blir til sirkler (som årets sirkel) og smiler, den musserende vinen flyter i glassene, vottekledte hender hever dem i skål og klink. Noen øyeblikks melankoli kanskje på toalettet eller de fem sekundene en står alene og ser opp på en røykbelagt himmel helt tom for inntrykk, bare mørke og støv og lukten av krutt. Du er mett, du er ulykkelig, du smiler og du glemmer og du ønsker og du håper og du glemmer og du håper og du tror og du forbanner og forherliger og spiser restemat smått og du lurer på hvor hører jeg hjemme og hvor er jeg om ytterligere en omgang, om ytterligere ett år, om nye stunder, nye venner, nye ting, kopper, fat, halvtimer i dusjen, kafédager og tåreperser du har lastet ned eller ser hos en venn eller bare hulker, det er ingen grunn og hulkene kaster seg opp i halsen på deg, sliter seg ut i klynk og øynene, fjeset kniper seg sammen og tårene renner i salte stier nedover, drypper med snørret mot gulvet, fester seg i skjerfet eller puten. Du står fremfor dagene, det nye året, du veit ikke riktig, du tar et glass til, du stikker, du stikker et annet sted eller blir der du er, stavrer hjemover, sjekker mailen. Det har allerede startet. -herr.

vi hadde en slags toordssperre, vi kom oss ikke over den noen gang.
Min kvote var oversteget med et “hei. jaeh.” og hennes med et “m-m eh”
Så satt vi der på hver vår side av bordet en stund før vi uten et ord gikk av gårde hvert til vårt. Vi hadde jo brukt våre ord, ikke noe hadet snakkes eller må gå eller har avtale eller takk adjø. For alltid.

-herr.

jeg sender deg
røyksignaler
hinter når jeg har
røde øyne og
tar lange innpust

du forstår ikke

sender morsekoder
gjennom veggene
tre korte
tre lange
tre korte

hun henter deg kjapt
sier det går bra
den dama får ikke
plage deg mer 

jeg kaster flasker mot deg
skriker:
FINNER DU
MORSEKODENE I DETTE?
SER DU
KOMMUNIKASJONEN?

hun kommer ikke og henter deg
du løper hjem - i regnet
jeg ligger igjen
med røde øyne og våt pute 

hvisker:
jeg er like knust
som flasken jeg hev mot deg
like utbrent
som sigarettene

du forstår fortsatt ikke

- fru

____________
HEISANNHOPPSANN GODTFOLK! da slår vi til med nytt tema, en gang for alle. denne runden blir det K-O-M-M-U-N-I-K-A-S-J-O-N, kommunikasjon, ko-mmu-ni-ka-sjon. det er fortsatt kjempelov å sende inn bidrag til oss - det setter vi bare pris på. det er også lov å komme med forslag til eventuelle temaer du har lyst på, heiheihei.  siden det er jeg, fru, som begynner dette temaet, sier jeg vi lar det være fri oppbygning, iogmed at jeg liker dét best, også kan vi sikkert heller låses litt mer senere en annen gang, kanskje. hoheitjohoi ogsåvidere. ønsk oss lykke til, da! kommentér og lik og slå dere løs. snæikz!

faller ned
eller kanskje opp
mot stjernene og
mot virvlende uforståelige
alt-oppslukende sorte hull

faller innover
mot midten av
hjertet og 
midten av
universet

veit at
jeg er alt
for deg

og at sorte hull
er her også
her inne
i midten 

- fru.

Du befinner deg på ei lita øy i midt ute på havet. På øya finnes det: et plommetre med åtte plommer, ei rusten bjørnefelle, tang, skjelettet av en påfugl, en nøkkel. Du er naken. Du har et tau i hendene.

Sola viser deg himmelretningene. I øst ser du måker som skriker. I nord ser du en delfin drepe en annen. I vest ser du enda ei øy, fjernt i horisonten. På øya bor det en mann, men du kan ikke se ham. I sør ser du hav. Du kan svømme, men du er redd for vannet.

Du drar i tauet. Det er mange hundre meter langt, kveilene med vått tau fyller opp hele øya. I enden av tauet henger et gebiss. Ordene DET FINNES EN VEI UT, er risset inn i fortennene. Du plukker det opp og kaster det i vannet. Sanda og strømmen vil slipe det glatt igjen, vil føre det vekk.

Hvordan kommer du deg hjem?

Løsning: Du spiser plommene sakte. Du begraver fuglen i sanda og en ny vokser opp.  Du mater den med tang og den legger blå egg som du spiser med skallet på. Om natta sover du på taukveilen. 

Etter mange år knytter du den ene enden av tauet rundt magen og går ut i vannet. Når tauet tar slutt, stopper du. Øya di er liten når du snur deg. Påfuglen sitter i treet.

Det kommer en robåt. Det er mannen som bor på den andre øya. Han hjelper deg opp i båten sin og tar deg med til øya si. På den finnes det: et gebiss, blomkål, klær, et grevlinghi, et hus med et låst rom. Du vet hvor nøkkelen er, men drar ikke tilbake.

En kveld ligger dere på sanda utenfor huset og snakker sammen, lurer på hvorfor dere ikke fant på å lete etter hverandre før. Før du legger deg den kvelden tar du robåten hans ut til der tauet ditt flyter i vannet, knytter gebisset fast i enden av tauet. DET FINNES EN VEI UT. Du ror tilbake og trekker båten på land, går inn i huset, kler av deg og legger deg.

Når du våkner, befinner du deg på ei lita øy midt ute på havet. På øya finnes det: et plommetre med syv plommer, ei rusten bjørnefelle, tang, skjelettet av en påfugl, en nøkkel. Du er naken. Du har et tau i hendene. 

-Tre